MINDFULNESS

Mindre betennelse

Alle deltagerne måtte gjennom en hjernescanning både før og etter programmet, og også i forbindelse med oppfølgingen fire måneder etterpå. De skulle også levere blodprøver ved flere anledninger.

Begge gruppene fortalte etter behandling at de følte seg mer avslappet og bedre rustet til å takle stress. Men hjernescanningen viste at det var forskjeller i de to ulike gruppene: De som deltok i mindfulnessprogrammet fikk, i motsetning til gruppen som "bare" drev med avspenningstrening, et redusert innhold av interleukin-6 i blodet - som er en markør for betennelse.

Forskerne kunne dessuten registrere mer aktivitet i den delen av hjernen som er relatert til konsentrasjon og ro i gruppen som gjorde mindfulness.

Dette er mindfulness

- Å styrke oppmerksomheten og være til stede her og nå er sentralt i mindfulness og er blitt veldig populært i våre dager. Mange bruker denne teknikken til å klare å være til stede her og nå og redusere stress, sa Per-Einar Binder til NHI.no i et tidligere intervju. Han er dr. psychol., spesialist i klinisk psykologi, og professor ved Universitetet i Bergen (UiB).

Han forteller at under et kurs i mindfulness, øver man på å være oppmerksom og være til stede.

- Vi har en tendens til å være i framtida eller i fortida med våre bekymringer. Men vi må koble oss på det som skjer her og nå og gi oss lov til å være der, sier Binder.

Meditasjon står sentralt i mindfulness.

- Meditasjonen skjer ved at man bruker pusten som anker for oppmerksomheten - å få kontakt med sin egen pust. Vi begynner med å ha oppmerksomhet rundt pusten, og går videre til å også ha en åpen oppmerksomhet mot hele kroppen. Vi gir tillatelse til de følelsene som er der og lar de bare være der. Så får vi se hva som skjer med dem etter hvert, sier han.

Bedrer evnen til stressmestring

En av forskerne bak den aktuelle studien, David Creswell, sier i en nyhetsmelding fra universitetet at endringene i hjernen som ble funnet i mindfulness-gruppa, er en nevrobiologisk markør for forbedret kontroll og motstandskraft mot stress.

- Mindfulness forbedrer hjernens evne til å håndtere stress, og disse endringene forbedrer et bredt spekter av stressrelaterte helseutfall, som blant annet er koblet til betennelser, sier Creswell.

Han mener dette arbeidet bygger bro mellom helsepsykologi og nevrovitenskap og faller under det nye helseområdet nevrovitenskap.

Kilde NHI.no

 Men hva er det som skjer i hjernen mens du utøver "oppmerksomt nærvær"?

Mindfulness betegner, innen psykologi, det å være bevisst til stede og oppmerksom på det som erfares i øyeblikket, med en vennlig, åpen holdning. Det forstås som en egenskap alle har, som kan styrkes ved øvelse.

På norsk kalles mindfulness ofte oppmerksomt nærvær og oppmerksomhetstrening.

Bakgrunn

Mindfulness har røtter i kontemplative tradisjoner, tydeligst i buddhisme, og er et nyere fenomen i medisin og psykologi. Mindfulness er den engelske oversettelsen av ordet sati, som på pali betyr oppmerksomhet, bevissthet og hukommelse. I buddhistiske tradisjoner ses mindfulness som en komponent i et større system av praksiser, som har til hensikt å fremme frihet fra lidelse gjennom utvikling av innsikt og medfølelse.

I vestlig psykologi brukes mindfulness uavhengig av spesifikke religiøse eller etiske doktriner. Her defineres begrepet ved to komponenter:

1. Intensjonell oppmerksomhet på subjektiv erfaring fra øyeblikk til øyeblikk.
2. En holdning av nysgjerrighet, åpenhet, ikke-dømming og aksept.

Utviklingen av mindfulness som klinisk metode begynte i 1979 med Jon Kabat-Zinns såkalte mindfulness-based stress reduction (MBSR), en psykososial behandlingsform for pasienter med kroniske smerter og stressplager. Programmet ble etterfulgt av blant annet mindfulness-based cognitive therapy (MBCT), som kombinerer mindfulness-prinsipper med kognitiv terapi, samt acceptance and commitment therapy (ACT) og dialektisk atferdsterapi (DBT).

Disse terapeutiske retningene skiller seg fra tradisjonell kognitiv terapi blant annet ved å legge mindre vekt på å redusere symptomer og korrigere tanker, og mer på å endre forholdet til tanker, følelser og kroppsfornemmelser.

Metode i psykologi

Mindfulness-øvelser inviterer til observasjon av innholdet i ens bevissthet med en vennlig holdning, fra øyeblikk til øyeblikk. Slike øvelser antas å fremme et overordnet meta-perspektiv på tanker, følelser og kroppsfornemmelser, herunder en opplevelse av deres forbigående og allmennmenneskelige karakter. Man øver på å romme ubehagelige tanker, følelser og fornemmelser uten å reagere på dem.

Mindfulness-trening har fått utbredelse i behandling mot depresjon, angst, stress og bekymring, basert på en idé om at disse tilstandene innebærer dysfunksjonelle og dels automatiske forsøk på å kontrollere eller unngå ubehagelige indre fenomener. Mindfulness-trening søker dermed å fremme større fleksibilitet og bevisste responser i vår måte å møte oss selv og andre på.

Forskning

Det finnes forskningsmessig støtte for bruken av mindfulness-baserte metoder, særlig ved depresjon, angst, stress og smerteplager. Mindfulness viser en negativ sammenheng med unngåelsesatferd og bekymring, og positiv med selv-aksept, affekttoleranse og adaptiv stresshåndtering. Noen studier har også dokumentert gunstige endringer i immunforsvar, genfunksjon og hjernens struktur og funksjon etter mindfulness-trening. Andre studier har assosiert mindfulness med prososial atferd.

Tendensen til å være «mindful» øker naturlig med alderen, og det å gjøre mindfulness-øvelser jevnlig ser ut til å styrke denne tendensen. Feltet er imidlertid relativt ungt, og det er for tidlig å si noe sikkert om virkningsmekanismer.

1 Aksept.

Akseptere deg selv som den du er.

2 Å ikke dømme.

Slutt å bedømme eller sammenligne andre.

3 Tålmodighet.

Alt har sin tid. Tør å leve i øyeblikket her å nå, uten å ønske at du var et annet sted.

4 Tiltalt er akkurat som det skal.

Du kan ikke styre eller kontrollere alle hendelser i livet. Ha tillit til at ditt indre og ytre gjør akkurat som det skal.

5 Bevissthet.

Det spiller ingen rolle hvor mye du streber, dersom du går i feil retning. Vær bevisst dine mål og verdier og grunnen til at du ønsket deg ulike ting.

6 Nysgjerrighet.

Vær åpen og nysgjerrig som et barn. Tenk at uansett hva du gjør, kan du gjøre det som om det var aller første gang. Tør å se alt med nye åpne øyne.

7 Å gi slipp.

Gi slipp på alle tanker om hvordan ting må være. Slipp ditt sinn fri.

8 Takknemlighet.

Vær takknemlig og utrykk din takknemlighet aktivt. Skap deg et liv som uttrykker takknemlighet.

9 Sjenerøsitet.

Gi videre av deg selv til andre. Når du gir til andre, blir noe i livet større og du opplever glede av å bidra til noe som et større enn deg selv.


Fordelene med aktiv praksis av Mindfulness

. økt energi
. økt konsentrasjonsevne
. økt læreevne
. større ro og avspenning
. økt kreativitet
. stressmestring
. forbedring selvbilde og økt selvtillit
. større toleranse
. utvikling av psykisk potensiale
. økt arbeidslyst-produktiv
. større toleranse

Mindfulness er å være til stede i øyeblikket.
Leve i nåtid
Være snill med seg selv
Jeg er god nok

Velkommen til å <skru av >tankevirksomheten
og være den du ER akkurat som du er.

Ta kontakt, jobber gjerne med grupper og skoler.

Godkjent-medlem av Norske Healerforbund

HEALER

REGRESJONSTREAPAUT

MINDFULNESS INTRUKTØR

Mail  anitajensen1609@gmail.com